Blogginnlegg 3 - Endringer i lese- og skrivevaner

                                                             

Generelle endringer i samfunnet 
Bruken av digitale verktøy har endret seg dramatisk de siste 20 årene. Med digitale verktøy mener jeg datamaskinen som verktøy. Jeg husker godt hvordan det var å være elev på videregående skole der vi skrev alt ned på papir. Jeg hadde skrivetrening og læring av "touch-metoden", og det var de eneste timene vi lagret noe på store myke disketter (husker ikke hva de het). Da jeg tok lærerutdanning i 1998 skrev vi alle innleveringer på pc, men det var ingen som brukte digitale verktøy for publisering og kontakt med medelever og lærere. I dag er alt forandret, elevene sitter og jobber på hver sin datamaskin og både de og lærerne er pålagt å bruke digitale verktøy både i ulike læringsarenaer og som kommunikasjonsmiddel.

Norskfaget som tekstfag har flere mål i forhold til elevenes tekstkompetanse. Digital tekstkompetanse (Digital literacy) er noe vi jobber med hele tiden nå, og en norsklærer skal ha oversikt over sjangrer, strukturer og virkemidler i digitale tekster, Videoforelesning, Hildegun Otnes, Sosiale medier og digitale tekster, Norsk 2.0, NTNU-2015.

Vi bruker datamaskinen som lærebok når vi søker på tekster, vi produserer, leser og analyserer tekster og kommuniserer og deler på nettet. Når jeg skriver vi, mener jeg alle brukere av digitale verktøy. Det finnes flere ulike graderinger av digitale tekster, og det er utallige muligheter når man skal skrive og lese tekster. Mange bruker typertekstualitet der flere tekstbiter er lenket sammen, og man kombinerer tekst, lyd, bilde, figurer osv. Videoforelesning, Hildegun Otnes, Sosiale medier og digitale tekster, Norsk 2.0, NTNU-2015. Alt dette møter elevene i sin hverdag og literacy er en viktig kompetanse i denne sammenheng som i mange andre. Å kunne bruke digitale verktøy regnes som en av basisferdighetene i Kunnskapsløftet (K-06). Elevene skal kunne lese og navigere på nett i tillegg til å bruke verktøyene i tekstproduksjon, Harboe (2010: 11).

Norskboka 2.0 vil for mange sikkert være en god start på å bli mer bevisst på mulighetene man har som lærer, jeg fikk flere gode ideer og tips til hva jeg kan forandre på i min undervisning. Jeg er flink til å bruke Word, Ndla og andre skolerelaterte nettressurssider, men jeg er ikke nok god til å lære elevene å være mer kritisk i forhold til hva de bruker nettet til,f.eks. kilder og at de drøfter tekster de leser enda mer i oppgavene sine. Elevene mine har ikke blogg som man kunne ha brukt til mye "delings-arbeid" i faget. Cirka tre-fire ganger i året lager de presentasjon på Powerpoint.

De grunnleggende ferdighetene omhandler bruk av digitale verktøy. I norsk VG1 skriftlig skal elevene blant annet innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeid med egne tekster. I muntlige ferdigheter er et av målene at elevene skal kunne kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner, Læreplan i norsk - VG1. Arbeid med digitale ferdigheter er blitt viktig fordi vi er helt avhengig av å følge med på samfunnsutviklingen. Det finns vel sikkert ingen yrkesgrupper som ikke må bruke pc i dag, en tømrer, blikkenslager eller veiarbeider må ha tekstkompetanse for å f.eks. kunne lese og utarbeide/skrive arbeidsrapporter riktig. Dette er noe jeg jobber en del med i norskundervisningen på yrkesfag. Digitale tekster finner vi på internett og det er noe alle må lære å bruke.

Jeg er gift med en landbruksmekaniker og hans jobb er ofte å finne ut av tekniske feil, og han må hele tiden oppdatere seg. Alle produsentene bruker internett for deling av faglig informasjon og alle kan lese og se filmer. Dette er digitale tekster som blir brukt i opplæring. På samme måte bruker vi digitale tekster for å gi elevene norskfaglig kunnskap, og et godt eksempel på det er ressurssiden til NDLA som har svært mye fagstoff for både elever og lærere. NDLA blir brukt som "digital lærebok" og i norskfaget bruker jeg nettsiden når elevene bl.a. skal produsere, lese og analysere tekster, NDLA. Nettsiden brukes til flere fag og har linker til både youtube og deling m.m. Skolenettet og Norsk skoleforum har også nettsider som er mye brukt av elever. De har svært mye informasjon og man kan lese bl.a. tekster og analyser som andre har lagt ut - "delt", Norsk skoleforum.

                                                       

Multimodalitet og sammensatte tekster
Jeg har valgt å sette disse begrepene i samme avsnitt, fordi jeg synes de henger sammen på noen vis. Gunther Kress og Theo van Leeuwen (1996) introduserte begrepet multimodalitet. Tegnenes betydning forteller oss at tekster er bygd opp av tegn som gir mening, og det er ulike måter å få fram meninger på, for eksempel i tale, skrift, lyd og bilde. Hoem og Schwebs skriver at den multimodale utviklingen utfordres fordi tekster i større grad leses på skjerm. Vi retter stadig oppmerksomheten mot visuelle representasjonsformer. Bruk av visuelle og auditive modaliteter som grafikk, film, bilder, musikk har fått et nytt tyngdepunkt, Hoem og Schwebs (2010: 17). Datamaskinen er vårt fremste multimedium som fungerer både som bok, radio, kommunikasjonsmiddel og tv. Dette kan vi utnytte i norskundervisningen med bl.a. ovennevnte eksempler. 

På grunn av disse endringene i visuelle og auditive modaliteter som f.eks. grafikk og film måtte vi få en ny skolereform. I K-06 ble tekstbegrepet i læreplanen utvidet, og elevene skulle fra da av lære seg å lage sammensatte tekster. Det har vært en del diskusjoner omkring dette. Hoem og Schwebs (2010: 19). Med sammensatte tekster menes også teksttyper som bildebøker, tegneserier, aviser, film og reklame. Noen av disse sjangrene er avhengig av digital teknologi mens andre klarer vi oss uten. Jeg tror det er spesielt viktig at vi lærer elevene å være kritiske til hva de bruker nettstedene til. Nettsider og mye medier gir også nye muligheter og rammer til tekstlesing og tekstproduksjon. Hvis elevene får i oppgave å lage en presentasjon av en forfatter så vil de aller fleste i dag bruke nettet som "lærebok". De vil finne svært mye informasjon på bl.a. Wikipedia der alle kan lese, skrive eller rette i. Mulighetene er så mange at elevene må sette begrensninger for mengde og innhold i oppgaven sin og samtidig være kritisk til kildebruk.

Jeg synes det kan være utfordrende å gi elevene slike oppgaver. En utfordring er å gjøre tekstoppgaver interessante for elevene, og det er ikke alle emnene i norskfaget som elevene er like motiverte for å jobbe med. Mine elever på byggfag strevde veldig for å få til å skrive en bokomtale, dette syntes de i starten var en "ubrukelig" oppgave, men etter hvert som jeg forenklet kriteriene underveis, ble det lettere å få dem i mål. Dette gikk på at elevenes motivasjon for å lese bøker ikke var på topp hos alle. Resultatet ble en sammensatt tekst som elevene presenterte for hverandre.

Web 2.0 og PLN
På 2000-tallet har vi startet en Web 2.0-kultur. Den største forskjellen fra årene før, er at vi deltar og kommuniserer på internett. Vi skriver og leser svært mye og har dynamiske brukerstyrte web-sider. Dynamiske vil si at sidene er brukerstyrt, f.eks. wikipedia. Vi bruker også web-sider som søkeverktøy. I motsetning til tidligere var vi mer en mottaker av informasjon, noen få publiserte tekster, mens mange leste. Elevene brukte nettet og leste og fikk informasjon, men nå er elevene selv digitale produsenter av tekster, Videoforelesning, Hildegun Otnes, Sosiale medier og digitale tekster, Norsk 2.0, NTNU-2015. Det er dette som er forskjellen mellom web 1.0-kulturen (før ca.2000) og web 2.0-kulturen.

Både lese- og skrivevanene har endret seg mye og jeg som mange andre ha vanskelig for å følge med i utviklingen. Men som bakgrunn i denne endringen ser jeg flere positive og nye arbeidsmåter i norskfaget. Blant annet kan elevene lage en fagblogg som kan brukes i flere fag og som for eksempel være ei "dagbok" på praktisk arbeid på yrkesfag. Mine elever har ikke blogg, og da jeg spurte dem om hvorfor de ikke kan "blogge" så fikk jeg til svar at det er en "jente-ting" (jeg har nesten bare gutte-elever). Etter hvert som jeg har lært meg mer om "blogging", så ser jeg at mine elever ikke har skjønt hvordan og hvorfor man kan bruke det i undervisning/utdanning (tildels meg selv også). Vi kan lage, lese, dele og presentere tekster i et mangfold gjennom blogger. Tverrfaglige presentasjoner som elevene bruker Powerpoint til kan også utarbeides på en annen måte. I tillegg har jo en bloggside rom for kommentarer, her kan responsarbeidet og kameratvurdering trekkes inn. Jeg skal nok klare å motivere til blogg-bruk i klassene når jeg er blitt enda bedre til det selv :)

Harboe skriver i sin bok om alle mulighetene vi har som norsklærer til å bruke digitale verktøy i faget. Boka hans er fra start til slutt en rekke sammensatte tekster der han viser mange sider ved lesing og skriving. Fra s.90-100 skriver han om hvorfor vi bør blogge i norskfaget og jeg synes alle argumentene er gode, men noen av dem virker også ganske tidkrevende. Kapittel 7 viser flere eksempler på hvordan elever kan produsere sammensatte tekster, og dette synes jeg var nyttig å lære mer om.

PLN står for "Personal Learning Network". Det handler om å bruke ulike nettverk som læringsarena. Men kan dele ideer og ressurser, reflektere, kommentere m.m. Blogging er et godt eksempel på et nettverk som kan være personlig lærende og vi er samtidig sosiale uten å være i samme rom. Andre digitale nettverk som it`s Learning, youtube, google docs er eksempler på nettverk der vi kan dele læring i. Videoforelesning, Henning Fjørtoft, PLN- personlig lærende nettverk, Norsk 2.0, NTNU-2015. Både elever og lærere bruker nettet til å lære om ulike fagemner, og man kan reflektere offentlig og kommentere og tilføye tekster. Vi lagrer og publiserer i nettskyen, og informasjonen vi kan finne virker nesten ustoppelig og offentligheten har blitt stor. Det jeg synes er bra med PLN er at vi kan velge hvilke sosiale nettverk vi vil være en del av, og vi kan utforske og reflektere over læring via ulike medier. Kanskje kan vi i skolen (i alle fall jeg), bli bedre til å følge ulike emner på nettet og bruke sosiale medier i et tekstfaglig perspektiv og utøvelse av egen lærerpraksis.

Kilder:

Bilder hentet fra http://www.flickr.com

Harboe, Leif. Norskboka.no, Universitetsforlaget 2010.

Hoem, Jon og Schwebs, Ture. Tekst2null, nettsamtalenes spillerom, Universitetsforlaget 2010.

Videoforelesninger om digitale verktøy og sosiale media, NTNU, Norsk 2, fagwiki:

Fjørtoft, Henning, PLN- personlig lærende nettverk.
Otnes, Hildegunn, Sosiale medier og digitale tekster.

Blogginnlegg 2

ELEVENS TEKSTKOMPETANSE OG LÆRINGSPROSESSER

Da er jeg igang med blogginnlegg 2 i studiet og her vil jeg diskutere Skaftun og Pennes synspunkter i forhold til litteraturens nytteverdi og plass i norskfaget. Problemstillingen lyder slik: Hvilken tekstkompetanse kan/skal elever utvikle i norskfaget og hvilke metoder kan lærere bruke for at elevene skal oppleve mestring og læring?

NOEN BEGREPSAVKLARINGER
Dannelse: På 1700-tallet oppsto dannelsesbegrepet og det omhandlet da menneskets utvikling gjennom latin og klassisk kultur. Videre på 1800-tallet utviklet begrepet seg til at dannelse skulle utvikle menneskets åndsevner og kunnskaper bredt. dette skjedde kort fortalt gjennom utvikling av nasjonal identitet og skulle ha en praktisk nytte for folk. Det handlet om fremgangsmåter og praksiser for å kunne delta i tekstkulturen. Selve begrepet dannelse ble "noe vi gjør og er." F.eks. vil dannelse for en norsklærer være at man skal kunne veilede elevene i deres refleksjoner i ulike komplekse tekstområder og samtaler. Dermed kan vi si at en lærer bør ha utviklet en akademisk dannelse i den form at han/hun har kritisk refleksjon, vitenskapelig tenkemåte, fordypning i faget, saklighet og etisk kompetanse. Dannelse og kompetanse henger tett sammen. Det handler om hva vi vet, gjør og hvordan vi framfører oss selv. Deltakelse og ansvar i offentligheten er viktig og derfor må både lærere og elever vite at refleksjon er viktig og noe som er en kontinuerlig prosess for alle. Videoforelesing med Henning Fjørtoft, Norskfaget melloom dannelse og kompetanse, Norsk 2.0-15, NTNU.

Literacy: Literacy er et begrep som er mye omtalt og brukes i ulike sammenhenger. I 2001 var Norge med i PISA for første gang. Det som måles i lesing, matematikk og naturfag kalles reading literacy, mathematical literacy og science literacy. I den norske rapporten ble literacy oversatt til kompetanse. Kunnskapsløftet (K-06) blir omtalt som en literacy-reform (Berge 2005), noe som også viser at begrepet i dag brukes uten oversettelse til norsk. Skaftun (2009: 33).  I norskfaget betyr altså literacy, lese- og skriveopplæring. Literacy omhandler alle de grunnleggende ferdighetene elevene skal beherske; å lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy, UDIR.  James Paul Gee har utvidet begrepet til å gjelde diskurser i språklige fellesskap og i tillegg bruker han det sammen med mestring av diskurser. David Barton og Gee bruker begrepet i flertall fordi det er flere fag og disipliner som har gjort seg gjeldende i lese- og skriveforskningen siden 1970-tallet. Skaftun (2009: 37). Literacy deles inn i flere ferdigheter, f.eks. skriftkompetanse, og noen av dem vil jeg komme tilbake til i dette innlegget.

 

 

Tekstkompetanse i norskfaget

 Sylvi Penne beskriver i sin bok Litteratur og film mange områder rundt literacy i hjemmet kontra elevenes møte med literacy i skolesamfunnet. Hun viser til ulike problemer i forhold til det barn og unge tilegner seg i hjemmet og de kravene skolen har i forhold til tekstkompetanse. Hun viser til flere studier av småbarn fra middelklassen i amerika og har funnet flere fellesstrekk i familienes mønstre som barna kjenner igjen på skolen, bl.a. får de bøker fra de er svært små (6mnd.), og foreldrene stiller spørsmål om det som står i bøkene. Bøkene blir etterhvert en kilde til underholdning for alle i familiene, Penne (2010: 33). Hun viser også til at i de miljøene som ikke var opptatt av bøker og leste lite, var de barna som fikk skoleproblemer. Videre viser hun i forskningen at en viktig årsak til sosial ulikhet i skolen kan komme av forskjell i primærdiskursene. Skolens diskurs ligner den første primærdiskursen jeg fortalte om, og de barna som ikke har lest i bøker før de kommer til skolen har ikke samme referanser, forståelse og tolkninger av tekster og innhold som bl.a. middelklassen har. På bakgrunn av dette vil jeg derfor si at skolen har en stor oppgave for å kunne lære elevene den tekstkompetansen vi vil at de utvikle.

 

I tillegg til disse ulike bakgrunnene i familiene, må vi i læringsprosessene ta høyde for at alle lærer på forskjellige måter. Sansingen vår er ulik, og en elev lærer best ved å lytte, en annen er auditiv sterk etc. Ulike læringsstrategier må tas i bruk. En annen faktor som spiller inn vil være motivasjon og interesse, noe som også utvikler seg i tråd med elevens diskurs; familie, skole, venner, og miljø spiller en viktig rolle, Penne (2009: 37). Dette er noe alle lærere må ta med i planleggingen og vurderingen. Hvilken undervisningsmåte skal jeg bruke for at Ole skal lære seg å skrive en retorisk analyse av et dikt? Hvordan lærer Lise dette best?

 

Penne hevder det er et gap mellom språket barn og unge lærer seg i hjemmet og de krav som skolen setter til elevenes tekstkompetanse. Dette stemmer nok, sett i sammenheng med ulike miljø og bakgrunn folk har. I de hjemmene som er "lesere," kan vi nok si at elevene er bedre forberedt på det de møter på skolen fordi måten man leser og utvikler tekstkunnskap kan være kjent for dem som er vant til å lese, drøfte og reflektere over tekster. Det vi i skolen må lære elevene er ulike lesestrategier som elevene trenger for å forstå ulike sider med samfunnet. F.eks. krever lesing av faglitteratur en viss forforståelse. Det forutsettes tidligere erfaring med dekontekstualisert informasjon. Eleven bør kunne kategorisere og teksten gir mening og verdi for eleven fordi han/hun har dette med seg hjemmefra. Dette gir dem store forskjeller i skolen, Penne (2009: 37). 

 

Læring er en aktiv og bevisst handling. Elevene har lært noe når de har nådd en ny forståelse for teksten. Dette krever mer språk, flere begreper og metakunnskap. Derfor vil læringsprosessen om den nye forståelser være viktig. Jeg som lærer må gi elevene "knagger", de kan f.eks. noe om diktanalyse fra før av. Når de skal skrive en retorisk analyse på videregående nivå må en utnytte de "knaggene" elevene har fra før av, og utvikle kunnskapen videre. Læringsprosessen er i gang og elevene utvikler sin tekstkunnskap.

 

Penne skriver videre om ulike lesemåter i mediesamfunnet og forskning på at elevene har ulik emosjonell motivering til skolens diskurser, dette fordi de har ulike primærdiskurser. De har ulike strategier i læringsprosessen og ulik grad av narrativ kompetanse, Penne (2009: 109). Elevene i en klasse kan ha svært ulik primærdiskurs, og det kan derfor være vanskelig å skape en klassekultur hvor tekstkunnskapen blir noenlunde lik. Jeg mener at dette ikke er noe mål i seg selv, men målet må være at elevens læringsprosess viser stadig utvikling. Jeg bruker å gi elevene i oppgave og f.eks. finne ut av hvilken tid en tekst er skrevet i. Vi diskuterer mye hvordan samfunnet var da teksten ble skapt, kontra tiden vi er i nå. Dette gjør jeg for at de skal skape en forståelse og utvikle læring i bl.a. sjangerkunnskap og sammenhenger mellom samfunnet og de ulike sjangre. Jeg har også en del klassesamtaler om faglige begreper som kreves for å kunne tolke en tekst, f.eks. diskuterer vi hva in medias res betyr når de leser noveller. Elevene må knytte begrepene til de aktueller tekstene. Andre ting vi øver mye på, er "å lese mellom linjene". Dette synes jeg er svært viktig for at elevene skal utvikle sin tekstkompetanse. 

 

Steffensen (2005) peker på ulike leseformer og sier at en viktig del av litterær metakompetanse er evnen til å velge den beste måten å lese teksten på. I det mediesamfunnet vi lever i nå kan skillene mellom skjønnlitteratur og sakprosa være utydelige, Penne (2009: 117). Da tenker jeg på at vi kanskje bør utvikle et "tolkningsfellesskap". Elevene må lære at refleksjon over egne og andres tekster er viktig. Vi må også lære hvilken literacy vi trenger for å kunne utvikle tekstkompetanse. Recognition literacy (avkodingsferdigheter), action literacy (anvendel språk og tekst) og reflection literacy (releksjon av tekst) er viktige momenter i elevenes læringsprosess.

 

Atle Skaftun sier at elever trenger bred teksterfaring og øvelse for å kunne bevege seg mellom ulike skriftkulturer. Han hevder videre at skolen må ha langsiktige mål og læringsutbyttet kan ikke måles etter hver time. Å kunne lese er nøkkelen til verden, ettersom i omgir oss så mye med skrift, tekster og diskurser. Elevene trenger bred erfaring og masse øvelse mellom ulike skriftkulturelle praksiser og diskurser. Dette kan jeg godt være enig i, nettopp på grunn av det jeg har drøftet ovenfor. K-06 er lagt opp med langsiktige mål som flyter over i hverandre og videreutvikles gjennom skoleløpet. Elevenes tekstkompetanse skal utvikle seg etter hvert som deres egen "kunnnskaps-base" utvikles og dette er en kontinuerlig læringsprosess.

 

Et av kompetansemålene etter VG1 er at elevene skal kunne skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram, etter mønster av ulike eksempeltekster, Kompetansemål - læreplan i norsk VG1. Jeg er norsklærer på VG1 yrkesfag, linje bygg- og anleggsteknikk. På denne linja må vi i tillegg til å anvende tekster fra norsk kulturhistorie og samfunn, rette fokuset på elevene yrkesvalg. Elevene må lære seg en skrivekultur som passer til yrkene de skal utdannes i. De trenger å ha en viss tekstkunnskap med fagterminologi som er tilpasset det de skal arbeide med. Innimellom tar jeg i bruk verkstedene, der elevene må bruke faglige begreper knyttet til bl.a. tømreryrket. De får i oppgave og utarbeide ulike arbeidsrapporter der jeg krever bruk av fagterminologi. Dette er noe av det som jeg synes er gøy med å være norsklærer på yrkesfag. Elevene utvikler en egen tekstkompetane i forhold til eget utd.program, i tillegg til tekstkompetanse av ulike sjangre. Dette var et eksempel fra min undervisning for å vise hvor viktig det er med bredde i teksterfaring selv om diskursene elevene er fra er ulike. Det bør utnyttes og utvikles videre i læringsprosessen.

 

 

 

MDL og tekstbasert læring

Lærings- og lesestrategier er en svært viktig del av opplæringen. Dette skal være som støtte når elevene skal bygge seg opp erfaring og oversikt. MDL er en modell for tekstbasert læring, utviklet av Patricia Alexander og medarbeidere ved University of Maryland. Modellen beskriver utvikling og læring innenfor skolefag, Skaftun (2009: 60). Modellen beskriver tre utviklingsfaser - akklimatisering, kompetanse og kyndighet/ekspertise. Disse dimensjonene virker sammen og bestemmer hvilket nivå eleven er på i - kunnskap, strategier og interesse. Dette er faktorer som bidrar til elevenes utvikling og kan deles opp i undernivåer. Alexander har foreslått seks læring- eller leserprofiler som viser i ulik grad mestring av modellen. Den øverste er svært kompetente lesere og i den sjette profilen har vi lesere med alvorlige utfordringer. Dette er tema vi stadig kommer inn på i noskfaget og elevenes prestasjoner måles jo også gjennom skoleårene. I Norge har vi nasjonale prøver i grunnskolen og i videregående skole tar alle elevene en kartleggingsprøve i leseferdigheter og tekstkompetanse, Nasjonale prøver. Jeg skal ikke komme nærmere inn på ulike prøveformer her da omfanget blir for stort, og det er heller ikke en del av drøftingen i oppgaven.

 

Validitet i læringsprosessen

Validitet omfatter vurderingens gyldighet og i hvilken grad vurderingen er gyldig representasjon av det som skal vurderers. Vurderer vi det vi sier at vi skal vurdere? Validitet er et kriterium i både den summative og formative vurderingen,Videoforelesing med Henning Fjørtoft, Oppgave- og kriteriedesign, Norsk 2.0-15, NTNU. Elevene skal lære seg og vurdere selv om de f.eks. har svart innenfor oppgaven. Det finnes mange måter å lære elevene vurdering, f.eks. respons i besvarelser. Vi må lære elevene å analysere oppgavetekster for å sikre at de forstår hva som skal besvares. F.eks. i matematikkundervisningen bruker jeg svært mye tid på å sikre at elevene forstår hva som er et gyldig svar på oppgaven, hva spør oppgaven om? I norskfaget gir elevene respons til hverandre når de f.eks. har fremføring av ulike oppgaver. Vi diskuterer og sjekker validiteten i besvarelser gjennom klassesamtaler eller i mindre grupper. Når vi jobber med diktanalyser spør vi om bl.a. Inneholder denne teksten riktig bruk av fagterminologi i forhold til oppgaven og kriteriene?

 

Prosessorientert skriving handler om å vurdere underveis og er en flott måte for elevene å utvikle sin literacy. På forhånd er det viktig å ha vurderingskriterier på plass så vi vet hva vi skal se etter for å bestemme hvor godt eleven forstår. I større skriftlige oppgaver lager jeg alltid vurderingskriterier for at elevene skal vite på forhånd hva målet er. Jeg bruker vurderingskriterene både som formativt formål og summativ vurdering når karakterene skal settes.

 

Validitet i skriveopplæring gir rom for vurderingskriterier, bruk av kompetansemål, prosessorientert skriving, lærer- og elevvurdering og mappevurdering. Jeg må på forhånd reflektere over det som skal vurderes i en tekst, og eleven må få informasjon om egen tekstkunnskap (skriving og lesing). Skrivesenteret har laget mange gode oppgaver for bruk i alle fag, disse metodene henter jeg inn i undervisningen inni mellom. Flere av oppgavene går nettopp på noe av formålet med norskfaget, bl.a. og utvikle elevenes tekstkompetanse gjennom prosessorientert skriving, Skrivesenteret. 

 

Skrivekultur og didaktiske utfordringer

Vi underviser i ulike skrivekulturer i skolesamfunnet, og når elevne kommer til videregående skole skal de kunne skrive om språk og tekst. Vi stiller krav til sjanger, stil, struktur og språk i form av akademiske sjangre også (dikt-, bilde-, reklame-analyser). Elevene skal i læringsprosessen utvikle et metakognitivt perspektiv som viser egen utvikling og tolkning, Videoforelesing med Henning Fjørtoft, Didaktiske utfordringer i tekstvurdering, Norsk 2.0-15, NTNU. Denne bredden i tekstkompetanse trenger vi i samfunnet, fordi samfunnet er lagt opp til at vi skal formidle/skrive og lese i så mange ulike sjangere. Jeg tenker på det mediesamfunnet vi lever i nå, og elevene må lære seg å reflektere, bruke og være kritisk til ulike former for tekst. De møter utrolig mye tekst i ulike sammenhenger.

 

Etter å ha lest de ulike teoriene som er belyst i bøkene til Penne og Skaftun sitter jeg igjen å tenker på hvor viktig det er å tilpasse undervisningen riktig. Vurderinger vi gjør underveis, planlegging, operasjonalisering og læringsmetoder må variere svært mye for at alle elevene skal oppleve mestring og utvikle tekstkompetanse. Utfordringen i skolen er å skape et fornuftig fortolkningsfellesskap i vurderingen. Ei utfordring er å bruke karakterskala og tekstnormer i et vurderingsskjønn. Man må være flink i å avgjøre hva og hvilke egenskaper skal vurderes, sett i forhold til karakterskalaen. Berge mener vi må utvikle et tolkningsfellesskap og ha en viss felles tekstnorm og forståelse av tekst og kvalitet, Videoforelesing med Henning Fjørtoft, Didaktiske utfordringer i tekstvurdering, Norsk 2.0-15, NTNU.  

 

Dette er en stor utfordring i skolesamfunnet, men heldigvis har de fleste skoler jevnlige gruppemøter og oppdateringsmøter/kurs der dette er tema. På min arbeidsplass er vi godt i gang med dette arbeidet, men det er stort og krever mye tid, kunnskap og kompetanse. Jeg synes vurdering for og av læring som har vært i bruk de siste årene, er svært viktig å sette seg inn i og bruke. Jeg har også tro på at vi har et bedre tolkningsfellesskap i dagens utdanningssystem, men det vil alltid være forbedringspotensialer.

Dette ble et mye større blogginnlegg enn jeg har tenkt, men når man først begynner skrivingen er det noen ganger vanskelig å stoppe.

Håper det er andre norsklærere som kjenner seg igjen.... :)

 

Kilder:

 

Illustrasjoner: https://www.flickr.com/

 

Penne, Sylvi, Litteratur og film i klasserommet, Universitetsforlaget, 2010.

 

Skaftun, Atle, Litteraturens nytteverdi, Fagbokforlaget, 2009.

 

Videoforelesing med Henning Fjørtoft, Norskfaget mellom dannelse og kompetanse,

Norsk 2.0-2015, NTNU.

 

Videoforelesing med Henning Fjørtoft, Didaktiske utfordringer i tekstvurdering,

Norsk 2.0-2015, NTNU. 

 

Videoforelesing med Henning Fjørtoft, Oppgave- og kriteriedesign, Norsk 2.0-2015, NTNU.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonale_pr%C3%B8ver 

 

http://skrivesenteret.no/

 

http://udir.no/ (se link i oppgaven for å komme inn på riktig side i udir.no)

 

 

 

 

 

 

 

 



Sammenhengen mellom vurdering og læring.

Jeg vil med dette innlegget prøve å diskutere hvordan sammenhengen mellom vurdering og læring kan forstås, eller blir forstått i dag. Begge begrepene har et vidt omfang og jeg kunne nok ha skrevet svært mye etter hvert som tankene "popper" opp underveis.
Jeg velger å starte med begrepet læring som jeg opplever kan forstås ulikt i ulike situasjoner. Elevenes læring kan vi måle eller vi ser det elevene kan gjøre etter at de har lært noe. De overordnede målene i kunnskapsløftet er det som styrer lærerens vurdering av elevenes læring. Elevene skal kunne mestre komplekse situasjoner og vise forståelse for ulike emner i fag, for eksempel skal de på videregående kunne skrive en arbeidsrapport i sin yrkesutdanning. Elevene skal lære seg å bruke og forstå faguttrykkene som er nødvendig for å kunne forstå sammenhengen mellom en skriftlig rapport og praktisk arbeid.
Ifølge H. Lynn Erickson har vi blant annet begrepet tredimensjonal læring som innebefatter begrepene kunnskap, ferdigheter og forståelse. Elevene skal vite (kunnskap), gjøre (ferdigheter) og forstå. Læringen kan ordnes i ulike sammenhenger alt ut i fra hvilke oppgaver og mål vi som lærere gir dem. Vi må skape sammenheng mellom mål, aktiviteter og undervisningsstrategier for at alle elevene skal kunne oppnå forståelse i faget. Når elevene har oppnådd forståelse skal de kunne forklare, fortolke, anvende, og vise sine egne tanker gjennom det de f.eks. har skrevet.

Det kreves ganske mye av en lærer for å kunne vurdere om elevene har oppnådd læring i den forstand at de sitter igjen med konstruktiv kunnskap som de kan anvende både teoretisk og praktisk. Det finnes mange måter å legge til rette for god læring, og en metode er lærende for en elev, mens en annen måte er god for andre. Derfor tror jeg lærere må være gode i å operasjonalisere undervisningen. Vi må bryte ned læreplanens mål og med det kan vi lage en operasjonalisert læreplan. Målene i læreplanen brytes ned til flere delmål og idèer for hvert undervisningsopplegg. I hvert kompetansemål operasjonaliserer vi med å finne sentrale idèer i substantivene og adjektivene. Med dette får jeg som lærer flere idèer til hovedspørsmål og oppgaver til elevene.
Når målene er brutt ned, får jeg alltid mange tanker rundt vurdering. Hvordan skal jeg vurdere elevens læring i forhold til målene? Det er her vurdering for og av læring blir sentrale spørsmål. Hvilken vurderingsform er mest lærende for elevene og hvilken kunnskap ønsker jeg at de skal mestre etter endt oppgave/prosjekt? Det finnes mange gode undervisningstips og spørsmål man kan bruke i undervisningen på nettsiden NDLA. For eksempel har jeg brukt en nettressurs i analysearbeid av episke tekster der det er beskrevet hva, hvordan og hvorfor i tillegg til kompetansemål knyttet til sjangeren. NDLA
Læring og vurdering vil alltid gå "hand i hand". Jeg synes nåværende plan (Kunnskapsløftet-K06) er god fordi vi har fått en litt annen vinkel på å vurdere elevenes læring på. Jeg liker veldig godt den friheten vi som lærere også har til å vurdere hvilken vurderingsform som passer best på mine elever. Tilpasset opplæring er jo i fokus og jeg mener god differensiering i undervisningen gjør at elevene kan lære/mestre og utvikle seg i forhold til sitt eget kognitive ståsted. Jeg har også tro på at vi må bruke så mange vurderingsmåter vi kan og gjøre justeringer underveis der det er nødvendig. Vi må legge til rette for at elevene også kan være med på å utforme bl.a. kriterier for egen læring. Tilpasset opplæring
Jeg har tro på at vi må bruke både formativ og summativ vurdering i skolen. Men for å si det kort, mener vel mange som meg at prøver og eksamener måler bare en liten del av læringen hos elevene. Vi får ikke se bredden i læringen. En elev kan prestere svært godt i regning med likninger, men hva hjelper det hvis prøven han skal ta inneholder måling og lengdekunnskap? Jeg bruker noe summativ vurdering i form av prøver, innleveringer, respons og prosjektarbeid i mine fag. Dette er jo også god læring for elevene og ikke minst god motivasjon for å ha mestringsfølelse eller bedre karakterer i fagene.
Med formativ vurdering viser vi elevene hvordan vi kan fremme deres læring. Gjennom kartlegging, veiledning og respons er det etter hvert blitt vist til at elevene lærer mye. Jeg synes vurdering for læring skaper effektiv planlegging for meg som lærer. Elevene får hele tiden innblikk i hva målene for læringen deres er, noe som også kan skape en god motivasjon og øke kunnskap. Jeg bruker ofte skjemaer med vurderingskriterier, spesielt i norskfaget. Elevene blir forberedt på hva som forventes, hva de må undersøke og forske på og ikke minst vet de hvordan og hva de blir vurdert i. I for eksempel en arbeidsrapport kan et av vurderingskriteriene være at de skal bruke hensiktsmessig fagterminologi i forhold til deres yrkesutdanning. Mål fra K06: Skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram, etter mønster av ulike eksempeltekster. Læreplan i norsk
Dermed vil jeg med dette konkludere med at sammenhengen mellom vurdering og læring er viktig og må sees som en helhetlig metode med planlegging, mål, metoder, tilpasninger og vurderinger. Dette krever høy kompetanse hos lærere i skolen og vi ønsker jo også med vår profesjon å øke kompetansen hos elevene våre på ulike områder.

Link til relevant blogg: Blogg, vurdering

Kilder:
Videoforelesninger om undervisningsdesign, NTNU, Norsk 2, fagwiki:
- Hva er kompetanse?
- Operasjonalisering av kompetansemål
- Hva er vurdering
- Formativ og summativ vurdering
- Metoder for formativ vurdering

Fjørtoft (2014): Norskdidaktikk, Bergen. Fagbokforlaget, kap. 10 og 11

Bilde hentet fra flickr.com: http://www.flickr.com/photos/library_of_congress/2179121471

1.innlegg som ny blogger

Hei.
Jeg har nå startet med min videreutdanning som norsklærer. Dette er mitt aller første innlegg som blogger og jeg tror dette blir spennende og ikke minst lærerikt. I løpet av oppstarten i studiet har jeg allerede fått mange nye ideer til å bli en bedre norsklærer mht til bruk av ulike programmer og sosiale medier. Har startet med å lese boka til Leif Harboe (Norskboka.no). Selv er jeg ikke bruker av verken facebook eller twitter.
Jeg underviser i fagene norsk, engelsk og matematikk på avd. bygg- og anleggsteknikk på Sortland videregående skole. Vi arbeider en del tverrfaglig og ønsker å ha stort fokus på det i alle fag. Jeg håper dette studiet kan gi meg enda mer kunnskap til å fortsette og utvikle gode metoder både i undervisning, planlegging og læring :)