Sammenhengen mellom vurdering og læring.

Jeg vil med dette innlegget prøve å diskutere hvordan sammenhengen mellom vurdering og læring kan forstås, eller blir forstått i dag. Begge begrepene har et vidt omfang og jeg kunne nok ha skrevet svært mye etter hvert som tankene "popper" opp underveis.
Jeg velger å starte med begrepet læring som jeg opplever kan forstås ulikt i ulike situasjoner. Elevenes læring kan vi måle eller vi ser det elevene kan gjøre etter at de har lært noe. De overordnede målene i kunnskapsløftet er det som styrer lærerens vurdering av elevenes læring. Elevene skal kunne mestre komplekse situasjoner og vise forståelse for ulike emner i fag, for eksempel skal de på videregående kunne skrive en arbeidsrapport i sin yrkesutdanning. Elevene skal lære seg å bruke og forstå faguttrykkene som er nødvendig for å kunne forstå sammenhengen mellom en skriftlig rapport og praktisk arbeid.
Ifølge H. Lynn Erickson har vi blant annet begrepet tredimensjonal læring som innebefatter begrepene kunnskap, ferdigheter og forståelse. Elevene skal vite (kunnskap), gjøre (ferdigheter) og forstå. Læringen kan ordnes i ulike sammenhenger alt ut i fra hvilke oppgaver og mål vi som lærere gir dem. Vi må skape sammenheng mellom mål, aktiviteter og undervisningsstrategier for at alle elevene skal kunne oppnå forståelse i faget. Når elevene har oppnådd forståelse skal de kunne forklare, fortolke, anvende, og vise sine egne tanker gjennom det de f.eks. har skrevet.

Det kreves ganske mye av en lærer for å kunne vurdere om elevene har oppnådd læring i den forstand at de sitter igjen med konstruktiv kunnskap som de kan anvende både teoretisk og praktisk. Det finnes mange måter å legge til rette for god læring, og en metode er lærende for en elev, mens en annen måte er god for andre. Derfor tror jeg lærere må være gode i å operasjonalisere undervisningen. Vi må bryte ned læreplanens mål og med det kan vi lage en operasjonalisert læreplan. Målene i læreplanen brytes ned til flere delmål og idèer for hvert undervisningsopplegg. I hvert kompetansemål operasjonaliserer vi med å finne sentrale idèer i substantivene og adjektivene. Med dette får jeg som lærer flere idèer til hovedspørsmål og oppgaver til elevene.
Når målene er brutt ned, får jeg alltid mange tanker rundt vurdering. Hvordan skal jeg vurdere elevens læring i forhold til målene? Det er her vurdering for og av læring blir sentrale spørsmål. Hvilken vurderingsform er mest lærende for elevene og hvilken kunnskap ønsker jeg at de skal mestre etter endt oppgave/prosjekt? Det finnes mange gode undervisningstips og spørsmål man kan bruke i undervisningen på nettsiden NDLA. For eksempel har jeg brukt en nettressurs i analysearbeid av episke tekster der det er beskrevet hva, hvordan og hvorfor i tillegg til kompetansemål knyttet til sjangeren. NDLA
Læring og vurdering vil alltid gå "hand i hand". Jeg synes nåværende plan (Kunnskapsløftet-K06) er god fordi vi har fått en litt annen vinkel på å vurdere elevenes læring på. Jeg liker veldig godt den friheten vi som lærere også har til å vurdere hvilken vurderingsform som passer best på mine elever. Tilpasset opplæring er jo i fokus og jeg mener god differensiering i undervisningen gjør at elevene kan lære/mestre og utvikle seg i forhold til sitt eget kognitive ståsted. Jeg har også tro på at vi må bruke så mange vurderingsmåter vi kan og gjøre justeringer underveis der det er nødvendig. Vi må legge til rette for at elevene også kan være med på å utforme bl.a. kriterier for egen læring. Tilpasset opplæring
Jeg har tro på at vi må bruke både formativ og summativ vurdering i skolen. Men for å si det kort, mener vel mange som meg at prøver og eksamener måler bare en liten del av læringen hos elevene. Vi får ikke se bredden i læringen. En elev kan prestere svært godt i regning med likninger, men hva hjelper det hvis prøven han skal ta inneholder måling og lengdekunnskap? Jeg bruker noe summativ vurdering i form av prøver, innleveringer, respons og prosjektarbeid i mine fag. Dette er jo også god læring for elevene og ikke minst god motivasjon for å ha mestringsfølelse eller bedre karakterer i fagene.
Med formativ vurdering viser vi elevene hvordan vi kan fremme deres læring. Gjennom kartlegging, veiledning og respons er det etter hvert blitt vist til at elevene lærer mye. Jeg synes vurdering for læring skaper effektiv planlegging for meg som lærer. Elevene får hele tiden innblikk i hva målene for læringen deres er, noe som også kan skape en god motivasjon og øke kunnskap. Jeg bruker ofte skjemaer med vurderingskriterier, spesielt i norskfaget. Elevene blir forberedt på hva som forventes, hva de må undersøke og forske på og ikke minst vet de hvordan og hva de blir vurdert i. I for eksempel en arbeidsrapport kan et av vurderingskriteriene være at de skal bruke hensiktsmessig fagterminologi i forhold til deres yrkesutdanning. Mål fra K06: Skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram, etter mønster av ulike eksempeltekster. Læreplan i norsk
Dermed vil jeg med dette konkludere med at sammenhengen mellom vurdering og læring er viktig og må sees som en helhetlig metode med planlegging, mål, metoder, tilpasninger og vurderinger. Dette krever høy kompetanse hos lærere i skolen og vi ønsker jo også med vår profesjon å øke kompetansen hos elevene våre på ulike områder.

Link til relevant blogg: Blogg, vurdering

Kilder:
Videoforelesninger om undervisningsdesign, NTNU, Norsk 2, fagwiki:
- Hva er kompetanse?
- Operasjonalisering av kompetansemål
- Hva er vurdering
- Formativ og summativ vurdering
- Metoder for formativ vurdering

Fjørtoft (2014): Norskdidaktikk, Bergen. Fagbokforlaget, kap. 10 og 11

Bilde hentet fra flickr.com: http://www.flickr.com/photos/library_of_congress/2179121471